Jun
0

Stone age man and social media

Big city, bright lights, miserable people? Most of the world’s people live in large densely populated cities. According to the UN, by 2050 74 percent of the World’s population will be living in urbanized areas.

Big city living is regularly glamorized and is frequently depicted as being energetic and a thriving cultural hub. We are often shown that our cities are ‘paved with gold’ and that we should aspire to live there. However, man can often struggle with city living finding them to be noisy, violent, isolated and anonymous. Sometimes we can’t cope with the sheer mass of people surrounding us. This comes as no surprise to social anthropologists.

Illustrasjon: Victoria

You only have to look in your own mobile phone or social network site to see how many names and/or numbers you have stored. Even for city dwellers the number of people that you socially interact with rarely exceeds a couple of hundred. The anthropologist Robin Dunbar has calculated this number to be 150. This ‘Dunbar number’ reflects how many people our brains can maintain a personal relationship with. According to anthropologists our social development is limited by the size of our brain, specifically the neocortex. This means that our social capacity is the same as it was in the Stone-age. This also suggests that the ‘Dunbar number’ reflects how many people would have lived in a Stone age village.

We are all trying to cope with modern big city life equipped only with a stone age social brain. (Neil MacGregor)

This may explain why so many of us struggle with anonymity of city living. Understanding this aspect of our behavior justifies our modern fixation with social media. Through creating cyberspace bonds we are reducing our anonymity thus making our big cities more familiar. Reading bloggs, writing tweets and engaging in social networking create new avenues of interaction. As our physical environment becomes more urbanized and faceless, we seek to find familiarity and self identity. Social networking encourages our stone age mindset to make new connections; for example Facebook has a feature ‘friend finder’. These tools ’sustains the illusion of closeness in a complex world of continuous partial attention’.

It seems as though we have come full circle in our quest for socialization. Our stone age brain can only maintain personal relationships with 150 people, and yet we look for more connections. By having a greater number of friends – or followers – we increase our status online elevating our position socially. These electronic systems facilitates us to maintain virtual relationships reducing our physical interaction with each other. Conversely this need and drive for networking can make people feel insecure and lead us to question our existing relationships ‘How do you have so many friends? – i only have 357′.

Skrevet av Victoria Fleming i Scanpartner

Post to Twitter

May
0

Kotlers nye bok: Markedsføring 3.0 (del 1)

Kotlers bok om markedsføringBent Ødegaard har lest boken og vil i de kommende ukene dels objektivt referere, dels subjektivt kommentere, kapittel for kapittel – og forsøksvis relatere det han leser til sin hverdag som reklamemaker i Trondheim. Selvsagt anbefaler han at du kjøper og leser selv – det vil ikke være bortkastet verken penger eller tid. Men hvis ikke, vil det å følge reklamebloggen til Scanpartner de nærmeste ukene være et bra alternativ.

Med Markedsføring 3.0 har den gamle mannen kanskje klart kunststykket å sette premisser for markedsføringsfaget i en tid hvor ny teknologi tilsynelatende er i ferd med å radere ut både gamle sannheter og, kan man lett få inntrykk av, gamle mennesker. Nå ja. Helt alene har han vel ikke skrevet boken; og kanskje er det like mye kollegene Hermawan Karajaya og Iwan Setiawan som skal ha æren. Men Kotler har helt sikkert bidratt tungt i prosessen – i tillegg til bidraget hans navn gir både til salget og markedsføringen av boken og innholdet.

Kapittel 1 – velkommen til Markedsføring 3.0. Boken starter med å minne om bakteppet; hva som skjer i verden. Klimaendringene. Finanskrisen. Forflytningen av økonomisk makt fra vest mot øst. Og selvsagt den teknologiske revolusjonen som flytter definisjonsmakten for hvilke bedrifter og brands som er bra, fra bedriftene til forbrukerne. Det er naturlig nok det siste boken har fokus på, men samtidig er det de samfunnsmessige endringene som påvirker premissene for innholdet i markedsføringen, og dermed for hvem som vinner kampen om morgendagens forbrukere. I følge Kotler og Co.

Markedsføring 1.0 og 2.0 defineres som henholdsvis produktorientert og forbruker-orientert markedsføring. Begge deler er fortsatt gyldig i større og mindre grad, men gode produkter og individuell tilfredsstillelse av personlige behov hos kunden alene er ikke nok. Moderne, globalt orienterte mennesker søker noe mer; de søker brands de kan beundre, og som tar et større ansvar for å løse problemene i verden enn de selv er i stand til. I følge Kotler er det altså slik at moderne brands største mulighet ligger i å skille seg ut gjennom å ”ta ansvar på vegne av sine forbrukere”. Virkemidlene er selskapenes misjon, visjon og verdier, som han mener bør spille en enda mer sentral rolle enn de gjør i dag. Og da tenker han ikke på ordinær CR-pynt og klimaansvarlige tiltak som ”alle” gjør fordi ”alle andre” gjør det.

Produktets verdi defineres i dag på en helt annen måte og i langt større grad enn tidligere av forbrukeren. Han eller hun er ikke lenger et passivt mål for avsender-definert brandverdi, men bidrar selv til å definere verdien aktivt – blant annet i sosiale medier. Dette er kjernen i markedsføring 3.0; det som først og fremst skiller 3.0 fra 2.0, hvor det i atskillig større grad var bedriftene som definerte produktenes brandverdi – blant annet gjennom sin vertikale markedskommunikasjon.

Ved første gangs lesing kan overgangen mellom 2.0 og 3.0 være litt vanskelig å få tak på. Er det kanskje bare ”same shit new wrapping”. Et forsøk på å oppgradere betydningen av CR-virksomheten? Jeg tror faktisk ikke det er slik. For hvis jeg i dag forteller forbrukerne at de skal like meg og brandet mitt fordi vi støtter gode formål og lager produkter basert på miljøvennlig produserte råvarer, kan de fleste – i motsetning til tidligere – langt på vei etterprøve påstandene mine. Og tas jeg i forsøk på bløff, vil de sosiale medietrommene raskt bringe bløffen min verden, eller fylket, rundt. I verste fall med katastrofale konsekvenser for omdømme og anseelse. En norsk bedrift har allerede lenge jobbet bevisst og målrettet med markedsføring 3.0, nemlig turtøyprodusenten Stormberg. Og siden alt selskapet gjør, inklusive gründer og leder Steinar Olsen, gjennomsyres av samfunnsansvar, fremstår Stormberg som det Kotler antakelig ville kalt et autentisk brand i forhold til forventningene i markedsføring 3.0.

Så kan vi selvsagt spørre om folk bryr seg. Er ikke folk, i alle fall her i landet, fornøyd bare prisen på ”varen” står i et riktig forhold til forventningene om kvalitet og funksjonalitet. Kotler mener ”nei”, og begrunner det med at de store samfunnsomveltningene og truslene verden står overfor som følge av disse, har økt bevisstheten rundt og kravet til bedrifters vilje til å ta ansvar. Folk har oppdaget sammenhengene mellom det vi gjør og det som skjer. Finanskrise. Klimakrise. Fattigdom. Forgiftning av naturen. Og selv om vi selv – på det personlige plan – ikke helt klarer å gjøre all verden med det, vil vi gjerne at andre skal ta ansvar. Kort sagt; vi ønsker oss merkevarer og bedrifter som tar det ansvaret for verden vi selv ikke er i stand til å ta. Det høres ut til å være mest aktuelt for store, globale merkevarer, men med den spredningshastigheten rykter og påstander har i sosiale medier i dag både internasjonalt og lokalt, risikerer også små, lokale aktører å ødelegge sitt rykte ved å gjøre de gale, eller la være å gjøre de riktige tingene.

Det åpner nye muligheter for verdiorienterte merkevarer, som Body Shop (som muligens har eller vil få et troverdighetsproblem etter at de er blitt kjøpt opp av L’Oreal?). I mindre målestokk og på lokalt plan har jeg lyst til å nevne kortreist gårdsmat og minikjedene Godt Brød og Dromedar. De to sistnevnte er primært produkt- og kvalitetsorientert, men med henholdsvis økologi og rettferdig handel som grunnleggende underliggende verdier.

Samtidig gjør dagens teknologi det lett å ta bedriftene i bløff og spre det videre. Også de lokale. Konsekvensen er tøffe krav til ekthet og det Kotler kaller «autentisitet». Så det holder ikke bare med markedsføring, overfladiske tiltak og dedikerte medarbeidere – vinnerne vil være brands og varer som virkelig klarer å fremstå og være autentiske. Det vil si makter å integrere samfunnsansvaret i bedriftens DNA: misjonen, visjonen og verdiene. Slik at forbrukerne blir stolte over brandet sitt ut over den overfladiske statusen som eventuelt er knyttet til «varen». Som …ja, Stormberg er det beste norske eksempelet i mitt hode.

I kapittel to presenterer Kotler noen modeller for markedsføring 3.0, samtidig som han går i dybden på begreper han mener bør være sentrale fremover. Så følg med på neste blogg om en uke eller så.

Bent Ødegaard, tekstforfatter i Scanpartner reklamebyrå

Post to Twitter

Mar
1

Hvis du ikke har noe å si – ikke si det!

Når jeg leser annonsetekster i avis – og det gjør jeg ofte – slår det meg hvor mye intetsigende viss-vass som skrives. Og så lurer jeg på da, om det er slik at leserne stiller seg fullstendig likegyldige til teksten og kun forholder seg til totaliteten i annonsen: overskrifte, bilde, layout, farger, medium osv. Eller om slike svadatekster er med og ødelegger merkevaren ørlite. Lørdag kom jeg over en av svada-annonsene i Dagbladet Magasinet, for Siemens. Continue Reading…

Post to Twitter

Mar
1

Om sosiale medier, reklame og sånt!

Jeg har holdt noen foredrag om sosiale medier de siste årene. I starten hadde jeg problem med å plassere dette fenomenet. Hvor hørte det hjemme i medielandskapet, og hvem skulle holde på med det? Hvordan skulle jeg få analoge tilhørere til å forstå rekkevidden av det som skjedde?

PR-folk hadde allerede satt et pennestrøk over tradisjonell reklame og erstattet den med sosiale medier. Webutviklerne ville løse all kommunikasjon digitalt. Dialog og deling – merkevaren din ble spådd død om du ikke klarte dette. Dell og drittungeblogging, Stormberg og web 2.o. Del det du har med resten av verden, og bli frelst!

Jeg, som jobber i reklamebyrå, hadde tydeligvis ikke noe å bidra med lenger. Men samtidig forsto jeg aldri helt hvordan ulike «eksperter» skulle løse ALT ved hjelp av sosiale medier og deling og vareprat. Mens jeg jobbet med dette, tok en modell form i hodet mitt. Nå har jeg testet modellen på mange tilhørere, så jeg mener den er moden for – ja – deling? Continue Reading…

Post to Twitter

Oct
2

Markedsføring og markedsanalyse før og nå

Markedsanalysens dag 2010

Jeg er medlem av en forening som heter Norsk Markedsanalyse Forening. Som tekstforfatter og språkrøkter liker jeg ikke delingen av de to siste ordene i navnet, men velger å se igjennom fingrene med det da det de serverer av kurs om markedskommunikasjon, holder høyt nivå.

30. september ble forenings tradisjonelle Markedsanalysens dag – i kort-form MAD – avholdt i BIs lokaler på Nydalen i Oslo. Siden verken mine kolleger eller kunder var til stede, skriver jeg en litt lang blogg hvor jeg summerer opp det viktigste de mange dyktige foredragsholderne sa. Slik jeg oppfattet det. Og siden sannheten i det som sies, er det som oppfattes            – uavhengig av hvordan det var ment – ja, så er det vel sant. Continue Reading…

Post to Twitter

Apr
0

Hallo DnBNOR og Try! Det heter til stede – ikke tilstede.

Like før påske hadde DnBNOR en annonse over en dobbeltside i Dagens Næringsliv. Der fortalte de at DnBNOR Kapitalforvaltning er blitt kåret til Norges beste kapitalforvalter av TNS Prospera. Omdømmebygging og indirekte salg av egen kompetanse, med andre ord. Greit å vite for folk som har overlatt pengene sine til banken, at de forvaltes av dyktige folk.

trydnbnor

Overskriften er imidlertid langt fra grei:

En historie om det å alltid være tilstede

Norges presumptivt beste reklamebyrå – og Norges største og presumptivt mest kompetente bank – kan ikke være bekjent av å ikke vite at til stede skrives i to ord. (Tilstede er et helt annet ord, men det er en helt annen historie.) At dette er en relativt vanlig feil, hjelper ikke. Jeg forventer mer av Try – og av DnBNOR. At til stede er skrevet korrekt i brødteksten, er formildnende, men hvor mange leser brødteksten? Continue Reading…

Post to Twitter

Mar
3

Hvordan selge fritidsbolig på fjellet?

Skryt opp og skryt i mente Teksten i de fleste salgsannonser for fritidsboliger på fjellet består i stor grad av svulstige ord opp og i mente. TYIN Panorama er intet unntak: Høyfjellsparadis. Majestetisk landskap. Spektakulær utsikt. Unik beliggenhet. Primhovda Sør ei heller: Attraktiv beliggenhet. Flotte turmuligheter. Fantastisk fjellheim. Topp turterreng. Førsteklasses sol og utsiktsforhold. Bildene i annonsene bekrefter og underbygger alt som står, og litt til. Det ene området overgår det andre, og det fins ikke maken verken vinter eller vår.

Hytteannonser

Sjarmerende lureri Kanskje var det nettopp fordi slike annonser alltid er fulle av identisk skryt at jeg falt fullstendig for den ene som var befriende annerledes. Continue Reading…

Post to Twitter

Mar
8

Hvor intetsigende kan en annonsetekst bli?

Den siste tiden har en helsides annonse fra en eiendomsmegler gått jevnlig i nasjonale printmedier. Dominerende bilder i svart/hvitt med håndskriftliknende typografi i overskriftene, som er plassert inne i bildet. Brødteksten er kort og normalt typografert. Så langt greit nok. Det er når jeg begynner å se nærmere på teksten, begredelighetene starter.

Overskriftene ”Å være mellom to hjem krever mye av deg. Derfor kan du kreve mer av oss.” Slik lyder overskriften i den ene av de to annonsene. Leseren får altså et slags løfte om at han skal kunne kreve mer av avsenderen, fordi det å være mellom to hjem krever mye av ham. Selvfølgeligheter så det holder, men jeg tolker løftet – med litt god vilje – slik at jeg kan kreve mer av denne megleren enn av andre (ellers gir ikke løftet mening), og jeg velger derfor å gå videre til brødteksten for å få vite hva ”mer” er. Continue Reading…

Post to Twitter

Mar
2

VÆR SÅ SNILL: STIKK!

Som tekstforfatter i reklamebyrå leser jeg mange annonsetekster, og de fleste finner jeg noe å utsette på. Men av og til treffer jeg på tekster som blir så ”riktige” at jeg overser det som måtte være av svakheter og bare gir meg over. En slik annonse, skrevet for gynkreftforeningen, oppdaget jeg i Dagbladet 31. januar.

Stikk!

Overskriften var: VÆR SÅ SNILL: STIKK!, som sto under bildet av en alvorlig, relativt ung dame som så meg rett inn i øynene. Avsenderens logo var tydelig, men likevel diskret og elegant plantet nederst i annonsen på en måte som gjorde at jeg oppdaget den sammen med overskrift og bilde. Jeg skjønte altså umiddelbart noe om hva annonsen handlet om, men langt fra alt. Men jeg ble nysgjerrig på å vite mer. Og for orden skyld; jeg er mann. Continue Reading…

Post to Twitter

Nov